Sahl Hasheesh: Privat speedbåt til Orange Island, snorkling & parasailing

De fleste møter Orange Island fra rekkverket på en overfylt utfluktsbåt, mens de venter på tur ved stigen. Du skal den andre veien. Speedbåten ved marinaen er reservert utelukkende for din gruppe, og i det øyeblikket fortøyningene kastes loss, begynner kysten å forsvinne bak deg.

Etter tjue minutter stopper motoren, og støyen forsvinner med den. Du glir ut over rekkverket og ned i vann så klart at skroget ser ut til å sveve over ingenting, og revet reiser seg for å møte deg — papegøyefisker som arbeider seg gjennom korallene, en stim som åpner og lukker seg rundt hendene dine, havbunnen som skråner bort i et dypere blått. Tiden oppfører seg merkelig der nede. Du dukker opp, flytter til det andre revet, og mister enda en halvtime på samme måte.

Så tas selen på, linen firer ut, og havet du nettopp har vært nede i, åpner seg under deg — revene du snorklet ved, øyas hvite kurve, din egen båt som en liten lys flekk der nede. Det meste av en ferie følger andres tidsplan: buffettider, busstider, en båt som legger fra land når den siste passasjeren er om bord. I disse få timene er det ingen kø, og ingenting blir delt.

Du er tilbake på sanden midt på ettermiddagen med salt som tørker på huden, og mesteparten av dagen fortsatt foran deg — den stille fordelen ved å gjøre det på denne måten. Øya får fortsatt sin halvannen time, revene får fortsatt sine to stopp, himmelen får fortsatt sine ti minutter. Det som blir hengende, er øyeblikket da motoren stoppet, og Rødehavet ble helt stille.